Viktig melding!

Vi utfører for tiden omfattende vedlikehold som forberedelse til den nye nettstedet. I løpet av denne perioden kan du støte på følgende problemer:

  • Bilder vises ikke
  • Koblinger som er ødelagte eller fører til manglende sider
  • Innhold som ikke vises riktig
  • Utdatert eller feilaktig informasjon
  • Funksjonelle elementer (som skjemaer eller knapper) fungerer ikke
  • Feil eller uventet oppførsel
  • Navigasjonsproblemer eller ødelagte menyer

Hvis du opplever noen av disse eller andre problemer, kan du gi oss beskjed ved å sende en e-post til teknisk@efferus.no . Tilbakemeldingene dine er uvurderlige for å hjelpe oss med å forbedre nettstedet. Takk for din tålmodighet og forståelse.

Flere bilder av Kardon
Kardon

Kardon (Vill artisjokk) - Cynara cardunculus

Navn Kardon (Vill artisjokk)
Latinsk navn Cynara cardunculus
Familie Kurvplantefamilien
Herdighetssone
Frøbehandling ID
Spiselig
Medisinsk
Kjente farer Ingen kjente
Bladfellende/Eviggrønn Eviggrønn staude
Ytelsesevne 2
Jorddekkende egenskap 2
Jordsmonn
Skygge/sol preferanse
Skygge/ Sol toleranse
Fruktbarhet SF

Tegnforklaring til tabellen finner du ved å klikke på tegnet.

Staude som blir opptil 2 meter høy og 1 meter vid. Blomst, blader og stilk er spiselig. Bladnerver og stilk kan høstes fra modne blader. Kan ha noe bitter smak, men hvis de blekes ved å tildekkes fra sollys så fjernes mye bitterhet og bladene blir også mer møre. Metoden for å gjøre dette er ved å binde bladene sammen oppover og dekkes med en ugjennomskinnelig sekk i 3-6 uker på sensommeren. Bladene høstes så på høsten. Dette kan kun gjøres annenhvert år, siden planten trenger et år på å komme seg. Bladstilkene kokes eller dampes og skrelles før de spises. Hvis de er møre kan de også spises rå. Gjør seg svært bra med egg og ost. Uåpnede blomsterhoder fra kardon plukkes normalt når de er umodne. Disse kan kokes og spises hele. Røttene kan også kokes og spises, men da dør planten. Kardon er den ville bestefaren til artisjokken ( Cynara scolymus ) vi finner i dagligvaren. Problemet med både karon og artisjokk er at de trenger en lang vokseperiode for å bli spiseklare - noe som ikke er like lett fra frø. Et annet problem er at 1-årige frøplanter tåler strenge vintre dårlig - også lengst sør. En måte å løse det på er å grave opp røttene første høst. Deretter lagres røttene i en rotkjeller eller liknende over vinteren og plantes ut på nytt når våren kommer.

Vått vintervær kan drepe plantene hvis de ikke vokser i veldrenert jord. Svak i konkurranse mot ugress på våren når den er liten.

Formering av kardon

: Lett
: Noe vanskelig
: Svært vanskelig

Frø : Beskytt frø mot mus. Bløtlegg over natten før de såes. 21-24°c er ideel spiretemperatur. Hvis frø ikke spirer etter 2 uker, bløtlegg frø en gang til i 48 timer og kuldestratifiser i fuktig torvmose i 4 uker. Krysspolinerer med artisjokk . Frø kan lagres i kjøleskap i 5-7 år.

Deling : Tuedeles på våren. Deles med kniv, spade eller to hagegaffler i 3-4 deler. Hver del må ha minst 2 sterke skudd og gode røtter. Skjær bladene ned til ca 13 cm for å forhindre vesketap. Alternativt kan man dele enkeltskudd med gode røtter fra utkanten av planten uten å løfte resten av planten. Trenger gjerne litt ekstra vannpleie i begynnelsen.

Kardon sorter

Bianco Gigante Inerme a Foglia Intera: Produktiv sort. Italiensk.
Blanco de Peralta: Svært store avlinger med mer enn 30% bladstilk av svært god kvalitet. Spansk.
Blanco de Valencia: Svært store avlinger med mer enn 30% bladstilk av svært god kvalitet. Spansk.
Gigante de Romagna: Svært mye vekst.
Gobbo di Nizza: Tykke bladstilker. Italiensk.
Lleno de España: Spansk.
Lumbier: Spansk.
Plein Blanc Inerme: Kraftig vekst. Fransk.
Porto Spineless:
Rojo de Agreda: Spansk sort med mindre avling.
Rojo de Corella: Spansk.
Tafalla: Moderat avling. Spansk.
Verde de Calahorra: Svært produktiv. Spansk.
Verde de Peralta: Kompakt plante med bladstilker med svært lavt fiberinnhold. Svært produktiv. Spansk.

Skadeinsekter og sykdommer på kardon

Tistelbukk - Agapanthia villosoviridescens : I Norge finnes den på Sør-Østlandet. Larvene lever inne i stenglene på tistler, de er også funnet i brennesle . Larven lever inne i stilken og også i den øvre delen av røttene på planten. Larven er fullvokst om høsten, men overvintrer, gjerne inne i den visne stilken som den har kuttet av, før den forpupper seg neste vår, slik at utviklingstiden blir ett år. Ikke et utpreget skadedyr.